Far og datter på trilletur til kongen relativt tidlig forrige helg. Det var nesten ikke folk ute, og alleen til høyre for hovedinngangen fikk vi ha for oss selv. Lyra lekte med grus og leire, jeg med kameraet. I ettertid har  jeg også lekt meg i Photoshop ved å forsøke å etterligne Lomofotografi. Det ble ikke akkurat Lomo, men ganske effektfullt til slutt.

I all enkelthet er resultatet oppnådd ved å legge et gult lag over originalen med “Hard Light Blending Mode” og 15% opasitet. Over dette er et “Hue/Saturation Adjustment Layer” der jeg reduserte fargemetningen med -40%. Så har jeg et “Curves Adjustment Layer” der jeg har en “S-formet” kurve for å øke kontrasten mellom det lyse og mørke. Skikkelig dramatisk effekt. På toppen er et svart lag satt til “Overlay”, som jeg maskerte ut for hånd med en feit pensel. Dette gir vignetteffekten og er også brukt til å tone ned uviktige partier i bildene. I bånn har jeg som vanlig et kopiert lag av originalen påført “High Pass” filter og “Overlay Blending Mode”.

Sommerferien i år ble en suksess, takket være at vi ikke oppholdt oss i gamlelandet men dro oss nedover til Italia. Som vanlig. Snittemperatur på tredve grader i lufta, og noenlunde det samme i havet blir aldri feil. Henny, Hanne og Larsen var følgesvennene våre i år, og det var befriende å ha en lekekamerat til Lyra med. Litt sjalusidrama jentene imellom ble det, nær sagt selvfølgelig, men annet er det vel ikke å vente fra de små egoistene.

Bildet her har fått en liten eksponeringsjustering i de lyse partiene, ca ett stopp, og litt støyreduksjon. High Pass for å øke skarpheten slang jeg på også. Og så dro jeg til med bittelitt mer refleksjon i øynene ved å tegne inn litt mer hvitt.

Det kommer mange flere bilder etter hvert. Og litt mer utførlig tekst. Tror jeg.

Da var endelig resten av haugen ferdigbehandlet. Det ble sannelig en god del maskering og justering for undereksponerte barnefjes i denne bunken. Sånn blir det vel når man flyr rundt i sola uten ekstralys eller reflektor. Ikke at jeg klager, for da får en jo kjørt seg litt i Photoshop. Veldig lærerikt for en som utelukkende har jobbet i programmet med alt annet enn foto.

En fantastisk fin dag i flott vær, dette! Vi spiste is, pølse, vaffel og koste oss glugg ihjæl i sola. Badet, lekte og danset til fin musikk, og fikk en super historietime med Knut Schreiner, som tok oss gjennom gitarrockens utvikling. Miniøya var, som forventet, meget bra i sola. Vi møtte færre kjentfolk enn forventet, kanskje, men så var vel også oppmøtet generelt litt labrere enn forventet også. Fint for oss, for da fikk vi mer plass. Ja, bortsett fra i badebassenget, da.

Har blitt veldig glad i å benytte meg av “Select Color Range…” på skyggepartier for å justere opp detaljene med “Levels” i “Adjustment Layer”. Når kontrastene blir så store som de blir i solskinn, er det greit å kunne få bittelitt krypende ut av skyggene. Bortsett fra denne utjevningen er det stort sett bare skarpheten som har blitt oppjustert i denne serien. Ja, og så har jeg fjernet en lyktestolpe med det flotte “Content Aware” sletteverkøyet i CS5. Magi!

Da er sommeren offisielt i gang, og badebuksene funnet frem. På selveste Sankthansaften presset Lyra og papsen seg gjennom seig sommertrafikk og bråkete storby til herlige Høvik. Lyra testet forsåvidt sjøvann og sand ifjor i Italia, men da var hun så liten at hun nok ikke fikk all verden ut av det. Bedre var det i år; utstyrt med bøtte, spade og kul caps gikk hun raskt til verks i vannkanten. Temperaturen i vannet var ikke høy nok til at pappa tok på seg den medbrakte badebuksen, men litt vassing ble det i alle fall. Fulle av sand subbet vi så litt rundt på plenen til onkel Axel og fikk oss litt banan og bolle, mens sjøvannet fordunstet og sanden så falt av. For det meste.

Bildet var utpreget skjevt, noe som blir veldig tydelig når man har en horisontlinje. Jeg brukte det gode gamle trikset med “Ruler Tool” langs horisonten og “Image Rotation – Arbritary…” for å få den rett. Ulempen med å rotere et bilde på denne måten er at kantene da blir skjeve, så bildet må beskjæres. Nå var egentlig båtene, øyene og alt annet langt der bak bare forstyrrende, så å få kommet litt tettere på og få vekk rasket var bare bra.

I skarp sol er det nesten uunngåelig med utbrente partier, som det er lite å gjøre noe med. Jeg syns ikke det gjør så mye her, da det forteller litt om hvor fint vær det var. Men jeg har justert “Levels” noe i de nest lyseste partiene ved å bruke “Selection – Color Range”, som jeg satte til ca 100 og valgte ved å markere rett ved det utbrente partiet på armen. Histogrammet jeg fikk opp i “Levels” på dette området var orientert langt mot hvitt, selvfølgelig, men ved å flytte svartpunktet mot hvitt fikk jeg dratt ut tonene i den lyse huden så den ble litt mørkere. Jeg la også over et “Exposure Adjustment Layer”, der jeg flyttet gamma til drøyt 1 for å ytterligere dra ned lysheten i bildet. Litt fargekorrigering gjorde jeg visst også, ved å bruke et “Hue/Saturation Adjustment Layer”. Jeg dro rødt bittelitt mot gult og reduserte fargemetningen en del for å gjøre vinterblek babyhud litt mer sommerlig. Magenta ble også dratt litt ned i metning. Videre boostet jeg cyan og blå i fargemetning for mer sexy sjø. Over forgrunnen, det som er i fokus, la jeg et “High Pass” filter med 8px radius med “Blending Mode – Overlay”. 100%.

De andre bildene er bare kjapt behandlet med litt “High Pass” og mindre fargejusteringer.

I kaldeste, kjipeste april lot vi mormor ta hånd om den håpefulle og dro til Guinnessens hjemland og håpefylla der. Sant og si var Dublin en aldri så liten nedtur, men hederlige unntak fra kjedebutikker og kjedelig industriøl fantes. Porterhouse var en gledelig åpenbaring og Guinnessmuseet var morsomt, om enn noe kommerst. Om noen vil drite i min anbefaling å heller bli hjemme, så ikke drit i anbefalingen å besøke Porterhouse og bestille en Wrasslers og/eller en Oyster Stout. Bloody excellent!

Over er mitt aller første forsøk på HDR. Fire håndholdte eksponeringer først gjennom Photoshop CS4 og så CS5 er elegant blandet sammen. Jeg var egentlig ganske fornøyd med resultatet jeg fikk etter ett minutts fikling i CS5, men jeg brukte mye mer tid i CS4 og det bildet hadde mye mer drama. Så, selv om CS5 har fått et mye bedre HDR-verktøy enn CS4, kommer man ikke unna mye fikling om resultatet skal bli bra. Løsningen var litt av begge deler, i god Ole Brum ånd, og blandingen av de to bildene ble klart best. Så da så.

De andre bildene er ‘shoppet alle som en; fra enkleste high-pass i noen, til pseudo-HDR og bleking av tenner i andre. Jeg kunne ikke stå inne for gule Guinness-tenner, altså. Litt forfengelig må man være.

Konas webvenner ville treffes i solsteika, så da ble det slik. Pappa hang på, fyllesjuk og med kamera. Fikk ikke tatt all verden av bilder på grunn av kul sklie, men noe ble okay. Har eksperimentert masse med “Adjustment layers” og masker laget med “Select > Color range”. Kan nesten ikke gå i detalj, for det var så mye mikk, men hovedsakelig gikk det i å få dratt opp skyggepartier som ble alt for mørke i den skarpe sola. Har vel funnet ut at “Curves” på en maske med alt mørkt og “Lighten” er det som funker fortest.

Bildet av Lyra på gyngehesten, eller hva man kaller det, er desaturert og har fått økt kontrasten. Bare sånn for moro skyld. Ble litt artig.

Far og datter koste seg glugg ihjæl på Musikkens dag i år. Fikk ikke sett så mange band, men det vi så var bra. Her er vi på mettallscena og digger til Dead Trooper. Fett som Frank!

Har testet ut Photoshop CS5 her, og allerede blitt forelsket i nye “Quick Selection Tool”, som jeg brukte til å kjapt fjerne High-Pass fra bakgrunnen. Ingen grunn til å gjøre den skarpere.

I dag har vi funnet ut to ting: Potetsalat kan spises med øret, og pappas zoomlinse suger innendørs. Det siste visste vi egentlig fra før av, men med bilder av barn må man drite i utstyret og knipse når anledningen byr seg. Jeg får heller øve på linsebyttedrill, så jeg ved en senere anledning kan bruke mer passende objektiv selv om tiden blir knapp.

Alt av dette måtte jukseeksponeres i Photoshop, så noen store posters av noe av dette blir neppe aktuelt.

Peter fylte to år, og vi var tilstede og hjalp ham med kakene. Lyra likte veldig godt presangene hans, så vi må nok belage oss på anskaffelse av trehjulssykkel snart.

Det noe skeptiske blikket skyldes grandonkel Frodes Donald Duck improvisasjon, og jeg må ta min datters side: Den var ikke særlig god. Men den forårsaket fine bilder, så jeg applauderer innsatsen lell.

High-pass og litt sharpening var alt som trengtes her.

En veldig hyggelig 17. mai på Høvik ble i år igjen behørig bespist og besøkt av tanter og onkler og masse barn. Sverige ble gruset i kubb i år, som i fjor, og et par av onklene ble bedugget nok en gang. Alt var som det skulle med andre ord.

Slet med mye motlys og surrete omgang med ISO-verdier, men av 597 bilder fikk jeg noen bra. Litt high-pass overlay og fargejustering her og der gjorde susen på det meste.