Vel, det var et godt stykke ut på dagen. Og det var bare trappeoppgangen vår i litt sollys. Men tittelen passet så fint, så da ble det slik.
Lyra og pappa var så vidt den gamle erindrer enten på vei ut eller inn, og det var en av de siste noenlunde varme dagene vi hadde denne ubrukelige sommeren 2010. Den minste av oss ville klatre i trapper og leke gjemsel, den største ville kun knipse bilder. Resultatet var en finfin dynamikk der alltid en av oss hadde det bra mens den andre led lengselsfullt.
Jeg har brukt litt juksevignett, som i tillegg til å lede blikket mot ansiktet til Lyra også booster litt farger. I tillegg er det litt oppskarping av alt utenom huden i fjeset. Stort mer er det egentlig ikke å si om postprosessen her. At jenta står midt i en ramme av skygge fra vindusprossene i matchende farger, med en strek av en skygge som peker rett i synet hennes er skjær flaks. Det skal man ha innimellom.
Oppdatering: Jeg fant et lite knippe bilder fra senere på dagen som var litt artige, hver på sin måte. Vi var altså på vei ut.
