Romjulsmoro med nytt brukerutstyr og fars skjorte er selvfølgelig veldig spennende for alle involverte. Særlig interessant var det å se om det havnet mest maling i fjeset eller på arket. Eller på møblementet. Skal jeg tippe, tror jeg det endte uavgjort. Og farfar fikk finfin kunst å henge på veggen.
Jeg har justert litt blåkanal i disse bildene, da hvitbalansen ikke var helt i hundre. Taklampa gjorde det hele en smule gult. Mener selv jeg fikk til bra varm-/kaldkontrast mellom vegg og ansikt med det. Siden lyset fra vinduet bak Lyra ga automatikken litt utfordring, måtte jeg også justere litt gamma og eksponering. Røffly ett stopp opp på den lille kunstnerkropp ble det vel. For å kompensere for tapt fargemetning i gammajusteringen, la jeg til et 100% «Vibrance Adjustment Layer» på toppen av det hele. Det sedvanlige «High Pass»-trikset for økt skarphet er også på plass.
Et par av disse bildene er veldig uskarpe, og det er selvfølgelig veldig dumt, men av og til må man ta til takke med det man får. Motivet var det ikke noe feil på; det er fotografen som får påta seg skyld.