I kaldeste, kjipeste april lot vi mormor ta hånd om den håpefulle og dro til Guinnessens hjemland og håpefylla der. Sant og si var Dublin en aldri så liten nedtur, men hederlige unntak fra kjedebutikker og kjedelig industriøl fantes. Porterhouse var en gledelig åpenbaring og Guinnessmuseet var morsomt, om enn noe kommerst. Om noen vil drite i min anbefaling å heller bli hjemme, så ikke drit i anbefalingen å besøke Porterhouse og bestille en Wrasslers og/eller en Oyster Stout. Bloody excellent!
Over er mitt aller første forsøk på HDR. Fire håndholdte eksponeringer først gjennom Photoshop CS4 og så CS5 er elegant blandet sammen. Jeg var egentlig ganske fornøyd med resultatet jeg fikk etter ett minutts fikling i CS5, men jeg brukte mye mer tid i CS4 og det bildet hadde mye mer drama. Så, selv om CS5 har fått et mye bedre HDR-verktøy enn CS4, kommer man ikke unna mye fikling om resultatet skal bli bra. Løsningen var litt av begge deler, i god Ole Brum ånd, og blandingen av de to bildene ble klart best. Så da så.
De andre bildene er ‘shoppet alle som en; fra enkleste high-pass i noen, til pseudo-HDR og bleking av tenner i andre. Jeg kunne ikke stå inne for gule Guinness-tenner, altså. Litt forfengelig må man være.
