© 2011 Christian Magnus

Swansea

Etter en lang sommerturné hos først mormor og deretter farmor og farfar hadde Lyringsen og jeg et par fine dager sammen i Stavern mens mamma var hjemme og jobbet. Mens vi holdt på i fjæra og fisket etter krabber og andre kreaturer under vann, kom denne karen seilende i vill fart mot oss. Jeg fulgte ham med kameraet og var mest opptatt av å få tatt et bra bilde, da det slo meg at jeg ikke hadde mye igjen på zoomen min. Det er en 16-85 mm, så da jeg kikket opp over kamerahuset stirret jeg rett inn i svartøyet til en hvesende sinnatagg av en svane. Han snappet etter meg og bruste noe voldsomt med fjærene mens Lyra hylte skrekkslagen på en sten til venstre for meg. Jeg reiste meg opp så lang jeg var og hveste tilbake før jeg ropte sint: «Gå vekk, svane!» Til min datters ennå større skrekk.

Jeg tok henne på armen og fortalte henne at jeg ikke var sint, men at vi måtte skremme vekk svanen fordi den kunne bite. Så vi skrek «gå vekk, svane» i kor, mens jeg bruste med min ene arm og forsøkte ta litt flere bilder med kameraet i hånden jeg holdt arvingen i. Etter litt splæsjing med stener og mer testosteronfremvisning fra både svanefar og barnefars side fant svanefar ut at han nok hadde møtt sin overmann og svømte nølende utover. Jeg forsikret ham om at han hadde rett med litt mer brusing med armen og et strategisk spark i sanden som førte en fin formasjon mineraler i fleisen hans. Han svarte med å strekke hals, bre ut sine vinger og gi meg virkelig fine poseringer før han stakk sin kos. Vi avsluttet begge med et siste «gå vekk, svane», min datter og jeg, før vi fortsatte med vårt.

Dette bildet trengte litt mer dramatikk, så jeg ville dra på med kontrast. Siden svaner er hvite og hav gjerne svarte, måtte jeg skille fjærkre fra fjorden ved håndmalt maskering. Jeg brukte en teknikk som visstnok er gammel som gamalosten, men som var ny for meg. Den består i å lage et «Levels Adjustment Layer» og la være å endre noe i histogrammet, men så å forandre «Blending Mode» for dette justeringslaget. Ved å legge et slikt lag for vannet med «Multiply», blir det mørke i bildet mørkere uten at de lysere partiene berøres.

Likeledes vil et omvendt maskert lag satt til «Screen» gjøre det lyse i svanen lysere uten å berøre de mørke partiene. Jeg brukte denne teknikken på den noe mørke halsen og hodet, så den passet resten av kroppen bedre. I tillegg økte jeg kontrasten på hele svanen med nok et «Levels Adjustment Layer». Denne gangen med «Blending Mode» satt til «Soft Light». Dette gjør alt lyst lysere og alt mørkt mørkere. Over det hele la jeg et «Vibrance Adjustment Layer», der fargemetningen ble dratt opp en del. Til slutt skjerpet jeg bildet med det gode, gamle «High Pass Overlay» trikset.

Under kan før og etter behandlingen beskues. Mulig jeg tok litt hardt i, men sånn går nu dagan.